Ventiden var kortere enn forventet, alt som trengtes var en kort flytur til Colombia.
Uannsett, dag 4, tror jeg..
Vi ble tatt med på en safarirunde i gummibåtene. Vi ble fortalt av vannet her var så grunt at så godt som alle dyr var trygge, så vi skulle få se rokker, babyhaier, flust av fugler, sjøløver som trente opp ungene sine, og hvis vi var veldig heldige, skilpadder, men det var det egentlig ikke sesong for…
Gud så heldige vi var, for vi fikk sett skilpadder, ikke bare èn, men hvertfall fem. De hadde nok forlenget sesongkortet sitt, for det så ikke ut som de hadde noen planer om å dra i nærmeste fremtid…
og akkurat idet jeg skulle til å skrike ut at vi holdt på å kjøre på en stein, så beveget steinen seg, så var det en diger Mantaray.
OG SÅ, etter fem minutter kanskje, så kjørte vi inn i en flokk med golden rays
Det var mange fler, men kameraet mitt er litt begrenset når det gjelder å ta plutselige bilder av store dyr under vann…
Men så tok ejg en pause fra alle de store plutselige dyra, jeg ville se på den nye yndlingsfuglen min; pelikan!
Pelikan forever liksom < 3
Jada, dere skal få se bilde av haiene….
Det var mange, jeg lover! Men igjen, kameramøkk…
Det var på morgenen. Etter vi hadde hatt en relativt spiselig lunsj, skulle vi få lov til å gå i land på en øy der en form for fugl parrer seg (evt. prøver å parre) og legger egg. De er også latterlig lol, hvorfor?
Derfor…
Men uannsett hvor latterlige patetiske de ser ut var de ganske artige å se på. De blåser opp hals-posen for å tiltrekke seg hunner. Rare fetisjer i fugleverden…
Jeg skal sykt begynne å blåse opp kinna når jeg skal ut på byen, for det så ut til å funke for disse karene.
Men det er alltid noen som skal ødelegge og lage kvalm. F.eks. denne iguanen som ikke ville la oss være i fred.
Den bare ville ikke gå vekk… Og vi har jo ikke lov til å bevege oss, for vi kan “skremme” dyra, så vi ble stående i fem minutter. Det var godt det ikke var varmt, åneiiiiiiiiii!!
Men resten av turen rundt øya var veldig fin.
Shit, jeg ser nå at jeg har surra i dagene. Jaja..
Dag 5- 8, sikkert…
Her er vi på albatross øya. Albatrossen var et overraskende interessant dyr, ikke at jeg gidder å skrive noe her om den, men det var veldig spennende altså.
Vi ble møtt av en del halvdøde sjøløver, men guiden fastlo at bare halvparten kom til å dø, ha ha..
Det var forsåvidt også marineiguaner der, men det er jo overalt, Galapagoskakkerlakker…
Så kom vi til “boobie land”
Blue footed boobie, som er navnet på fuglen. Beklager hvis du ble skuffet nå…
Så Albatross land…
7 poeng til albatrossen for organiseringen av redested.
Så var det også et sted der havet skvulpet inn i en lavagrotte og spruta opp til noe som så ut som en geysir. Jeg prøvde å ta mange bilder så jeg også kunne se, senere, for jeg hadde øynene fulle av solkrem.
dagen før eller dagen etter..
Vi ble tatt med til, hold dere fast, den første postkasse i sør amerika. Gjett om det var høy omg faktor blant de besøkende da!
Den var fortsatt i bruk, og vi ble fortalt av guiden at den var gratis å bruke! Super gira på å endelig kunne få posta de 16 postkorta jeg skrev en måned tidligere, ble jeg mint på av meg selv at jeg bare hadde adrseen til et av de, nemlig min kjære mor. Så det var det eneste som ble posta.
Men så kommer det frem at grunnen til at det er gratis er at den slue postkassa livnærer seg på at andre besøkende leverer korta for den!! Altså, man legger et inn, og tar et annet, og poster det når man kommer til fastlandet. Det er ikke gratis! Så mamma, jeg håper noe er dumme nok til å ta med seg kortet og poste det, eller så får du vente til jeg kommer hjem.
På kvelden kjørte vi forbi et krater der vi kanskje skulle få se et par flamungier. Jeg gledet meg mest til å se krateret, for etter Salar de Uyuni turen, er jeg blitt klar over at flamingoer, uten tvil, er verdens kjedeligste rosa fugl. Men det ble hyggelig, alle stod på taket og koste seg, og vi fikk se to, tre stykker også…
Siste dagen, og vi skulle ned i en grotte under havnivå. Det høres veldig mye mer spennende ut, enn det viste seg å være. Men jeg klager ikke, for det var deilig og kjølig der nede.
Vi gikk også en liten koselig tur. Blant annet til “rokke stranda” som jeg nå har døpt den. Kjedelig at det var en del bølger, men kult å si at man har trokket på en rokke!
De svømte rundt oss, og på et tidspunkt var det syv stk. som svømte rundt meg samtidig. For at det skal høres enda mer kult ut, skal jeg nevne at det er den type rokke som kan stikke deg med halen, såkalt “sting ray”. Det jeg bare skal nevne litt, er at det bare hadde vært litt irriterende å bli stukket av disse små…
På stranda legger også skilpadder egg, de graver ned egga sine, men bare 5 – 10% overlever. Som guiden sa det:
”når de er så dumme å klekke om dagen da de største rovdyra er ute, så får de ha det så godt”.
Nei, dette er ikke en babyskilpadde, men en død “blåsefisk”. Hadde det vært mulig å tagge folk i blogginnlegg, ville jeg tagget deg, ja deg ja!
Så ble siste kveld avsluttet med (gratis!) drink på båten.. Det var inte et tårevått farvell, verken med folka, eller Galapagos. For vi hadde hatt det så jillt alle sammen, at vi var klar over at det måtte ende en gang…
+
bare chiller litt med gigant-skilpadder, men Lonely George får klare seg på egen hånd.
